Torsdag 01. mai
Oppe i fjellet ser jeg ikke så mye på kalender eller klokke, spesielt ikke nå når det er lyst hele døgnet. Så jeg må vente til i morgen for å hente teltet på postkontoret.

Fredag 02. mai
Pakker sekken og legger i vei til postkontoret. Sender hjem kart, eksponerte filmer og utstyr jeg ikke har bruk for lenger (lykt, batteri, vindsekk, etc...). Men noe telt har de ikke mottatt, det har blitt sendt til Abisko.

Dropper innom en drop-in frisør, jeg så jo ut som en villmann! Intervju i avisen Fremover. Utpå kvelden tar jeg toget opp i fjellet igjen, men desverre går toget kun til riksgrensen, derfra er det 40km til Abisko. Det blir nok en fin togtur med ærverdige Ofotbanen. Under vinduet står det: "Luta Er inte ut", og "Kasta ej ut føremål". Ikke vet jeg hvem denne Luta er, men hun er tydeligvis inne. Og jeg pleier ikke kaste ut formål, de kan være gode å ha.
Oppe ved Bjørnfjell treffer jeg på tre karer som er ute på kveldspromenade. Jeg rusler ned til veien og passerer en grensesten som er signer av kong Olav og kong Carl Gustav i 1984. Tenkte å overnatte på Riksgrensen hotell, men 1790 bøx blir for mye for min slunkne reisekasse.

Et stykke lenger inne i Lappland treffer jeg igjen promenadekarene og får tilbud om å overnatte i hytta deres. Det kan jeg ikke si nei til.Vi inntar en fin middag i restauranten og praten går. Arild er pilot og har eget fly. Planene mine om privatflysertifikat får nytt liv.

Lørdag 03. mai
Postkontoret i Abisko har heller ikke fått teltet mitt. Jeg bestemmer meg for å overnatte på turiststasjonen og vente til mandag. Blir forkjølet for første gang på turen. Med dett dese, tette ører og tett i pappen, ligger jeg for det meste i sengen.

Søndag 04. mai
Tar ettermiddagstoget bort til Riksgrensen for å besøke fjellfotografen Sven Hørnell sin utstilling. Flotte bilder og imponerende lysbildeshow med hele 21 fremviserer. Solbrillevær.

Mandag 05. mai
Ikke noe telt i dag heller. Jeg tar sjansen på at jeg ikke får bruk for det, jeg får grave meg ned i ei fonn hvis det skulle bli kritisk.

Utpå ettermiddagen går jeg over Tornetråsk sjøen og inn i Norge. Passerer riksrøys nr. 272 og går opp til Lappjordhytta i John Wayne stil. Sekken er steintung og svetten siler. Dagsetappe: 15km.

Riksrøysene er varder eller store steiner som er plassert langs grensen med noen km. avstand. Riksrøys nr. 1 står ved Iddefjord i Østfold og nr. 294 er tre-riks røys mellom Norge, Sverige og Finland. Hvert 25. år vedlikeholdes grensen. Da ryddes den for trær og røysene males gule.

Tirsdag 06. mai
Er fortsatt slakk i kroppen og tett i hodet. Håper å bli frisk til i morgen, for da er det meldt fint vær.Utenfor hytteveggen kakler rypa, den er i ferd med å skifte til brun sommerdrakt.

Leser i hytteboka om Kjell Vangen og Elisabeth Sæthre som var her 09.12.1995. De rodde og seilte i 5 måneder langs hele Norskekysten, og gikk så fra Grense Jakobs elv til Halden. Imponerende gjort!

Leser Umberto Ecos filosoferinger over det moderne IT-samfunnet. Synger Hildringstimen av Erik Bye, akkompagnert av bluesmunnspill.

Onsdag 07. mai
Nydelig vær, men varmt og treigt føre. Går over fjellet og ned til Altevatn, og viderer inn til Gaskashytta. Her gikk jeg faktisk på ski for 9 år siden, artig å være tilbake.

For mange år siden kom to samer over fjellkanten og fikk se Altevatnet. Da sa den ene: "Mattis, se! Alt det vatnet!" Og slik fikk vannet sitt rette navn. Dagsetappe: 33km.

Torsdag 08. mai
Jeg slår følge med en gjeng fra Bardufoss som også lå over på Gaskashytta. Bakken fra Gaskas til Vuoma-hytta er fæl. Det er tydelig at kondisjonen i turfølget er noe ujevnt fordelt. Det er sannsynligvis på grunn av ulik praktiseringsfrekvens av nyttårsforsettene fra i fjor. Kommunikasjonen måtte etterhvert opprettholdes med tiltakende roping, gauking, hyling, noen sanger og et dikt. Vi kom da fram til slutt alle sammen. Det ble en drømmedag med sol og vindstille.

Britt hadde fødselsdag akkurat på denne dagen og det passet jo godt. Dagen ble behørig feiret med kake, sang og en ellers livat kveld. Vi ble etterhvert 11 ihuga skientusiaster på hytta. Dagsetappe:19km.

Fredag 09. mai
Dæsken, hvor er tannkosten? Søren, jeg glemte den igjen på Gaskas. Ikke rart det er lite damer her inne på fjellet.
Vi er nå inne i Øvre Dividalen nasjonalpark. Den ble opprettet i 1971 og er på 743 kvadrat km. Dividalen er jervens kongedømme. I dette området er det flere antall jerv enn noe annet område i Europa. Her er også bjørn, ulv, gaupe og det er mye fisk i vannene. Om vinteren er det mange isfiskere i parken. Dividal kommer av samisk "dierra" som betyr rundt, tørr haug.

Ute på Vuoma vatnet (utt. vomma) er det minst 10 telt og dobbelt så mange fiskerer. Jeg prater med et par eldre karer som har tenkt å ligge her 3-4 dager for å slappe av, fiske litt, ta noen små dagsturer og ellers nyte naturen. Det kaller jeg den rette tur-innstillingen.

Jeg og tre andre karer hadde tenkt å ta en topptur opp på Njunis (1713 moh), men tett tåke setter en stopper for det. Jeg går viderer over vatnet og ned i Dividalen med kurs for Havgavuobmi-hytta som eies av reindriftsforvaltningen.

Jeg går i tett tåke nesten hele dagen og ser ikke så mye annet enn et hvitt tåkehav og skituppene.
På tvers av Dividalen blir det heise. Jeg bruker nesten 2t på 3km. Snøen bærer 2m, deretter braker jeg gjennom og synker til livet, som forøvrig ikke ser så lyst ut akkurat da. Skiene lager et stort mørkt hull og hilser i samme slengen på røsslyngen som nok blir noe forskrekket over det ublide møtet med kvasse stålkanter og universalklister. Jeg er glad for å komme fram til hytta etter 132 hull, en forstuvning, 3 skrubbsår, 2 beinbrudd og 3 knekte ski. Dagsetappe: 18km.

Lørdag 10. mai
Jeg har ikke hatt vind eller nedbør på en hel uke, jeg begynner å lure på hva som er galt. Nå er jeg så langt inne i indre Troms som det går an å komme, kun noen få km. frå svenskegrensen. Fjellene her er imponerende og skiterrenget er flatt og fint, når du først har kommet deg opp i høyden. Mange fjelltopper ligner svært på Svalbardfjellene. Gud har nok brukt copy & paste kommandoen her inne.

Jeg starter i 12-tida med grått vær, tåke og jeg stanger hodet i skyene. Etter en time sier det swusch. Jeg har aldri sett maken til raskt værskifte! Skyene blir sugd vekk og en time senere er det knallblå himmel og kuldegrader. Herligt! Endelig får jeg god gli og jeg fyker avgårde til Dærtahytta. Det gikk så øra flagra og underleppa hang.

Drikkevannet jeg har med meg på flasker har varierende kvalitet. Alt fra friskt kildevann til lysegrått oppvaskvann som smaker en blanding av sure sokker, gressløk og litt Zalo. Resten av dagen går jeg og gulper Zalo, men det er bedre enn å springe rundt i fjellet og være tørst.

Dagsetappe: 30km
Søndag 11. mai
Går fra Dærtahytta til Rostahytta i tett tåke og yr. Dagsetappe: 16km.

Mandag 12. mai
Det er lyst døgnet rundt, det spiller ingen rolle om jeg står opp 7 eller 15. Så jeg velger det siste. Utetermometeret viser +10 grader og det er 700 moh! Jeg springer ut og inn en del ganger for å forsikre meg om at mine temperatur observasjoner var korrekte.

Jeg kjenner meg ikke igjen i speilet. Det lille jeg har igjen av hår på hodet bølger seg i takt med svettebekken, så det ser ut som jeg har tatt James Dean permanent, øyenbrynene er blitt helt hvite av sola, skjegget har vokst vilt helt siden Sulis, og øynene har fått en blanding av blikket til Clint Eastwood og Tsarens kurer.

Jeg beveger meg opp den vakre Isdalen. Her er en fantastisk utsikt mot spisse topper og hvasse egger, så jeg stopper for å hvile og puste ut. For det er ganske bratt her, spesielt hvis man går motsatt vei av nedoverbakkene.
Igjen opplever jeg et raskt værskifte, det blir en fantastisk tur ned til Gappohytta. Dagsetappe: 20km.
En fjellfant er konstant sulten og alltid på jakt etter mat. Jeg ser da bort ifra en enslig time etter frokost og middag. En gang kom jeg over 2dl fløte som var gjenglemt i gangen. Den gikk ned på styrten. Mister jeg en enslig rosin ned i snøen, plukkes den opp og puttes i munnen! Smulene i sjokoladepapiret samles i hånden og går samme vei som den enslige rosinen. Hver kalori teller.

I dag var det på nære nippet. Jeg så meg først omkring til alle kanter og skulle til å gyve løs på den siste Firkløveren. Men jeg besinnet meg i siste øyeblikk og nøyde meg isteden med noen gamle Kvikklunsj smuler som lå i bunnen av lommen sammen med noe rødt klister og en gammel tyggis.

Det er mulig jeg ser noe utmagret og sulten ut, for det er ikke måte på hvor mange ganger jeg har blitt tilbudt kaffe, konfekt, fiskeutstyr, middag, proviant og konjakk, siden jeg passerte grensen til Troms. I dag møtte jeg et par som forærte meg et par nylagede fiskekaker med løk som de ikke ville bære på lenger for de hadde så mange pølser i sekken. Fiskekakene smakte himmelsk og ble fortært til kvelds med andakt.

Jeg spiser kun 2 måltider pr. dag. Kraftig frokost kl.10 og en svær middag som såvidt får plass i magen kl. 20. For tida består middag av gryterett med ris. 4 dype tallerkner med haug på. Under marsjen er det drikke som er viktigst, ikke mat. Jeg har 2l vann innenfor anorakken, og sper gjerne på med noen never snø.

Tirsdag 13. mai
Jeg forlater Troms fjellene med vemod og går ned Signaldalen til Oteren og videre til Nordkjosbotn hvor jeg forhåpentligvis skal hente teltet.

Jeg stortrives her oppe i disse fjellene. Her er spisse topper, flater vidder, brede daler og stupbratte vegger hvor høydekurvene først klatrer opp mot toppen for så å kaste seg hodestups utfor kanten og daske i bakken tusen meter lenger nede. Jeg vurderer seriøst å ta 2-3 ukers loffeferie her i nasjonalparken for å slentre rundt blant fjellene, ta noen toppturer, fiske i vannene, treffe mange kjekke fjellfolk og ellers nyte stillheten og slaraffenlivet.
Nede i Nordkjosbotn lusker jeg omkring i regnet og kjøper inn det jeg hadde glemt, mens jeg ennå husker det.

Jeg har i det siste opplevd mye råtaføre, gjennomslag, åpne elver, usikker is og mangfoldige varmegrader. Vinteren er over, og for å unngå betydelige problemer gjennom den flate finnmarken, velger jeg nå, etter nøye vurdering, å sende skiene hjem og fortsette langs veien.

Onsdag 14. mai
Tar en tur til Tromsø for å kjøpe rulleski, men det er bare en unnskyldning for å se Harrison Ford i "En fiende blant oss". Overnatter i ei forfallen hytte på Tromsdalen camping.

Dagens sitat:
Her står jeg ved Nordkapp, ved Fnnmarkens ytterste spiss,
ved selve verdens ende. Her hvor verden slutter,
slutter også min nysgjerrighet, og jeg vender fornøyd hjem.
Francesco Negri, 1664