Erfaringer...
eller hva jeg ville gjort annerledesHva
jeg ville gjort annerledes hvis jeg skulle tatt turen en gang til? Jeg ville nok
justert på en del ting, men i hovedsak ville turen blitt gjennomført
etter samme mønster. Her er de tingene jeg ville gjort annerledes: Sponsorer:
Selv om jeg er glad for imøtekommende og velvillige sponsorer, og fikk
utstyr til redusert pris, og til og med gratis ski fra Åsnes og luer og
sokker fra Ullvang så ga det likevel et press til å prestere og rapportere
tilbake. Turen fikk et kommersielt preg som ikke passet sammen med naturopplevelser
og frihet. Jeg ville ikke valgt sponsing en gang til. I en av sponsoravtalene
ble dette spesielt, for der kunne jeg få utbetalt bonus i form av utstyr
dersom jeg kunne vise til bilder av meg selv i media med synlig merkelogo. Dette
ga meg en kjempemessig utstyrsuttelling da jeg kom hjem, men det tok fokuset bort
fra natur og opplevelser. Rutevalg:
Jeg ville valgt en mer østlig rute. Allerede etter Lindesnes ville jeg
dreid østover og opp Setesdalen. Deretter øst for Hardangervidda
og så fulgt Rondane opp mot Røros og videre langs svenskgrensen.
Årsaken er at Vest-Norge har mer vær enn østpå, både
vind og nedbør. Jeg var uheldig og hadde mye uvær det året,
spesielt i Sør-Norge. Det førte til over 20 værfaste døgn,
og dårlig vær i lengre perioder sliter på motivasjonen. Men
jeg ville ikke gått så langt øst som Femundsmarka for da kommer
man i de store granskogene hvor vinden ikke får tak. Dermed ligger snøen
som 1,5 meter pudder og man må enten finne en scooterløype eller
bruke 10 ganger så mye krefter på hver kilometer. Tid:
Jeg hadde god tid på turen, og stresset lite for å rekke en tidsfrist.
Hvis jeg hadde muligheten på nytt ville jeg brukt enda mer tid, gjerne 8-9
måneder. Da jeg ankom Nordkapp, var jeg litt skuffet over at det alt var
slutt. Vekt:
Jeg ville nok lagt enda flere ting igjen hjemme for å få ned vekta
i sekken. Med lettere utstyr (telt, ski, sekk, sovepose) burde jeg i tillegg kunnet
redusere bagasjen med 5-6 kg. Målet ville vært å kommet ned
i 15-18 kg med 3 dagers proviant. Ski:
Åsnes Rago som jeg brukte er solide og gode ski, men altfor tunge. Lettere
ski ville gått på bekostning av slitestyrke, stabilitet, skibredde,
og dermed flyteevne på løssnø, men gevinsten med å bruke
mindre energi for hvert steg er større. Jeg ville tatt med meg et par lette
Fischer eller Atomic ski med stålkanter. Bindinger:
Kabelbindingene ville blitt byttet ut med Rottefella Telemark Super -binding.
Kabel er noe herk, og har for mange bevegelige deler og skruer som før
eller senere bryter sammen. Sovepose:
Uten tvil ville jeg valgt en dunsovepose i stedet for kunstfiber slik at vekt
og volum kunne blitt redusert. Å spare 1 kg og 5 liter er verdt de 1500
kronene ekstra. Sekk:
Sekken fungerte bra, men i dag ville jeg valgt en lettvektssekk. Min sekk veide
3,5 kg når den var tom, det er 1,5 kg for mye. Pulk:
Å gå med pulk passet ikke meg, spesielt i områder med løssnø.
Jeg følte at jeg ikke fikk utnyttet glien under skiene, og ble snytt for
farten i mange fine nedoverbakker. Jeg ville ikke dratt på pulk hvis jeg
skulle tatt turen en gang til. Telt:
Den gang, i 1997, var ikke teltene lettere enn 4 kg. I dag ville jeg valgt et
tomannstelt fra Helsport eller Hilleberg på ca 2 kg. Skistøvler:
Å starte med nesten nye, stive skistøvler var ikke et sjakktrekk.
Jeg burde visst bedre. Jeg hadde gnagsår på nesten hele turen og var
mye plaget med det. Jeg ville brukt noen måneder på å gå
inn skistøvlene før jeg begynte på turen, det er effektivt
å fylle dem med varmt vann og så ta en tur. Jeg burde også tapet
beina før jeg startet på turen. Men skistøvlene jeg
valgte hadde ellers utrolig bra slitestyrke. Jeg bruker dem faktisk ennå. Starten:
Det var lurt å legge igjen utstyr på Ljosland og gå uten ski
de første 100 km siden det ikke er skiterreng der. Men jeg ville kanskje
vurdert rulleski dette stykket, evt. joggesko og en veldig lett sekk (10-12 kg)
med kun telt, sovepose og det aller nødvendigste. |