Erfaringer... eller hva jeg ville gjort annerledes

Hva jeg ville gjort annerledes hvis jeg skulle tatt turen en gang til? Jeg ville nok justert på en del ting, men i hovedsak ville turen blitt gjennomført etter samme mønster. Her er de tingene jeg ville gjort annerledes:

Sponsorer: Selv om jeg er glad for imøtekommende og velvillige sponsorer, og fikk utstyr til redusert pris, og til og med gratis ski fra Åsnes og luer og sokker fra Ullvang så ga det likevel et press til å prestere og rapportere tilbake. Turen fikk et kommersielt preg som ikke passet sammen med naturopplevelser og frihet. Jeg ville ikke valgt sponsing en gang til. I en av sponsoravtalene ble dette spesielt, for der kunne jeg få utbetalt bonus i form av utstyr dersom jeg kunne vise til bilder av meg selv i media med synlig merkelogo. Dette ga meg en kjempemessig utstyrsuttelling da jeg kom hjem, men det tok fokuset bort fra natur og opplevelser.

Rutevalg: Jeg ville valgt en mer østlig rute. Allerede etter Lindesnes ville jeg dreid østover og opp Setesdalen. Deretter øst for Hardangervidda og så fulgt Rondane opp mot Røros og videre langs svenskgrensen. Årsaken er at Vest-Norge har mer vær enn østpå, både vind og nedbør. Jeg var uheldig og hadde mye uvær det året, spesielt i Sør-Norge. Det førte til over 20 værfaste døgn, og dårlig vær i lengre perioder sliter på motivasjonen. Men jeg ville ikke gått så langt øst som Femundsmarka for da kommer man i de store granskogene hvor vinden ikke får tak. Dermed ligger snøen som 1,5 meter pudder og man må enten finne en scooterløype eller bruke 10 ganger så mye krefter på hver kilometer.

Tid: Jeg hadde god tid på turen, og stresset lite for å rekke en tidsfrist. Hvis jeg hadde muligheten på nytt ville jeg brukt enda mer tid, gjerne 8-9 måneder. Da jeg ankom Nordkapp, var jeg litt skuffet over at det alt var slutt.

Vekt: Jeg ville nok lagt enda flere ting igjen hjemme for å få ned vekta i sekken. Med lettere utstyr (telt, ski, sekk, sovepose) burde jeg i tillegg kunnet redusere bagasjen med 5-6 kg. Målet ville vært å kommet ned i 15-18 kg med 3 dagers proviant.

Ski: Åsnes Rago som jeg brukte er solide og gode ski, men altfor tunge. Lettere ski ville gått på bekostning av slitestyrke, stabilitet, skibredde, og dermed flyteevne på løssnø, men gevinsten med å bruke mindre energi for hvert steg er større. Jeg ville tatt med meg et par lette Fischer eller Atomic ski med stålkanter.

Bindinger: Kabelbindingene ville blitt byttet ut med Rottefella Telemark Super -binding. Kabel er noe herk, og har for mange bevegelige deler og skruer som før eller senere bryter sammen.

Sovepose: Uten tvil ville jeg valgt en dunsovepose i stedet for kunstfiber slik at vekt og volum kunne blitt redusert. Å spare 1 kg og 5 liter er verdt de 1500 kronene ekstra.

Sekk: Sekken fungerte bra, men i dag ville jeg valgt en lettvektssekk. Min sekk veide 3,5 kg når den var tom, det er 1,5 kg for mye.

Pulk: Å gå med pulk passet ikke meg, spesielt i områder med løssnø. Jeg følte at jeg ikke fikk utnyttet glien under skiene, og ble snytt for farten i mange fine nedoverbakker. Jeg ville ikke dratt på pulk hvis jeg skulle tatt turen en gang til.

Telt: Den gang, i 1997, var ikke teltene lettere enn 4 kg. I dag ville jeg valgt et tomannstelt fra Helsport eller Hilleberg på ca 2 kg.

Skistøvler: Å starte med nesten nye, stive skistøvler var ikke et sjakktrekk. Jeg burde visst bedre. Jeg hadde gnagsår på nesten hele turen og var mye plaget med det. Jeg ville brukt noen måneder på å gå inn skistøvlene før jeg begynte på turen, det er effektivt å fylle dem med varmt vann og så ta en tur. Jeg burde også tapet beina før jeg startet på turen. Men skistøvlene jeg valgte hadde ellers utrolig bra slitestyrke. Jeg bruker dem faktisk ennå.

Starten: Det var lurt å legge igjen utstyr på Ljosland og gå uten ski de første 100 km siden det ikke er skiterreng der. Men jeg ville kanskje vurdert rulleski dette stykket, evt. joggesko og en veldig lett sekk (10-12 kg) med kun telt, sovepose og det aller nødvendigste.